Three months
Three months and I´m still breathing
Three months and I´m still breathing

Eg har valget mellom å feire 17. mai heime med familien eller i Sogndal med gode venner. Så kjekt tenker kanskje du, men så enkelt er det dessverre ikkje. Eg vil vere begge plassa, men eg har kun ein kropp. Skal eg vere egoistisk så blir eg i Sogndal, men samtidig så treng familien meg heime. Eg bestemte meg for å vere egoistisk, men det har gått hardt utover samvittigheten. No er eg på natt nr 3 uten søvn, så valget er vel kanskje enkelt likevel..
What to do...

I dag er det helligdag og det er ein god unnskyldning for å lage noko godt. Eg vil anbefale denne drømmen av ei brownieskake, også kalla festkake. Oppskrifta finne du her, søk på Brownie festkake. Vi tok bær på toppen for ein friskare smak, det blir voldsomt søtt uten. Yummiii!

Å våkne opp av at sola kjem inn gjennom vindauget er virkelig etterlengta! Morgentimane har eg brukt i senga for å sanke litt inspirasjon og eg kan ikkje anna ein å smile fra øyre til øyre. For ein herleg start på dagen! No blir det litt rask styrketrening på mage og rompe, før eg skal ut og nyte det deilige været. Smil!
Har du hatt ein god start på dagen?

I miss this life. The girls, the dancing, the laughter and the love.
I miss the colors of the world.
Eg fekk spørsmål frå ei av mine nærmaste om kvifor bloggen låg på vent, og for å vere ærlig så veit eg ikkje. Eg har så mykje eg vil, burde og kunne delt, men det er så mange andre ting som spelar inn. Reknar ikkje med at du dela alt på bloggen heller? Eller kanskje eg burde det. The naked truth.
Dei som treng å vete veit. Folk har forlatt livet mitt og andre har komt inn, nokre har eg knytta sterkare bånd til og nokre bånd har løsna litt. Det er sånn livet er og eg deppa ikkje. Livet er bedre enn på lenge, sjølv om det aldri har vore slik det er no. På godt og vondt.
Dei to siste månedane har forandra livet mitt drastisk og dei fleste lesarane mine fortena faktisk å få vete det. Men så er det den lille faktoren der eg er usikker på kva som er fair å dele, kva som blir for mykje og kvar grensa går. Likavel, eg elska livet! Herregud, det er vanskelig å drive blogg når ein ikkje kan dele alt!


SÅ overlykkelige på konsert med kjekkasen vår! Kjem nok til å holde sjølve bilda av Bieber for oss sjølve, men hallo.. Dåkke har jo google om dåkke vil ha noke å sikle på. Konserten var i allefall heilt fantastisk og eg har ingenting negativt å sei. Skulle gjerne vore der både to og tre ganga til. Det blir neppe siste gang vi reise på konsert foråseidetsånn!
Var du på konsert med Justin Bieber?
Det er virkelig ikkje mykje som skal til for at det skal bli ein god dag. Det handler om å sette pris på dei små gledene i livet, som ein fin leppestift, blå himmel og sol, ein deilig kaffikopp eller litt etterlengta skriveglede.

Det er lenge sidan eg har følt meg så bra som eg gjer i dag. Om det er på grunn av punkta ovanfor eller om det var litt etterlengta tid med bestevenninda som skulle til, det veit eg ikkje. Deilig er det i allefall, og eg håpe du sette like mykje pris på dei små gledene som eg gjer. Smil!

So.. this is me. I take a ridiculously amount of pictures of myself in the mirror. I apply makeup just to see if my face changes. I am such a girly-girl. I am insecure and I am absolutely not a know-it-all. I love unconditionally and I often laugh with my whole body. I may speak loud and I may be quiet. Sometimes I spend all my money on something that seems important and turns out not to be.
I probably talk bad about some people and I might even be wrong. I am able to admit my faults and apologize if needed. I am able to smile even though my whole world is falling apart and my mind is screaming for help. Sometimes I hate how I look and sometimes I might be ok with it. I have flaws, indeed I have, but there must be something good in me as well. So this is me, the real me.

21, Gloppen
Therese, 21, Sogndal, årsstudium i engelsk. Kontakt meg på therese_kristina@hotmail.com